Enga Inside: Noen tanker, nesten ved reisens slutt

Begivenhetsrike dager – lørdag, søndag, mandag – mot slutten av november 2017. Vi tar det i kronologisk rekkefølge.

Fredag kveld var jeg gjest på vorspielet til Avaldsnes. For en herlig gjeng som fylte andre etasje på Scotsman! Min jobb var «å være Vålerenga», og jeg ble plassert i et slags panel med trener Per Inge Jacobsen – ex Vålerenga – klubblederen i Avaldsnes, og ordføreren på Karmøy. En times direktesending på Haugaland TV.

Vertskapet oppførte seg forbilledlig overfor «fremmedelementet», faktisk så eksemplarisk at jeg høsta trampeklapp idet jeg tok i litt på klubbens vegne:

- I Vålererenga har vi slutta å si at vi skal på kvinnefotball. I Enga går vi på fotballkamp!

Ikke alle ser det sånn. Men de som fortsatt sliter med å innse at jenter kan spille fotball, bør stille inn klokka på serieåpning 2018. For en kamp Avaldsnes og Vålerenga serverte i gymsalen ute i Bærum! De fleste trodde vel det skulle bli lett match for Avaldsnes, da de tok ledelsen etter fem minutter. Den gang ei.

Mens vi hadde flaks som unngikk baklengs i semifinalen mot Lillestrøm - der Fugla var best i en time av kampen; den siste halvtimen i hver omgang – var Vålerenga i finalen det klart beste laget i hele andre omgang. Tilfeldighetene sto mellom 0-1 og 1-1. Ikke veit jeg hvor mange kilometer vår midtbane la ned de siste 45, men det skulle vært artig å vite.

Fart, innsats, duellkraft, lekre pasninger i bakrom. Tapet til tross – jentene våre fikk vist at dette kan være starten på noe virkelig stort i klubbens historie.

Jennie Nordin i duell under lørdagens cupfinale (Foto: Digitalsport)
Jennie Nordin i duell under lørdagens cupfinale (Foto: Digitalsport)

For herrelaget sto egentlig ganske mye på spill i den «ubetydelige» kampen mot Odd. Forskjellen på 6. og 9. plass kan være oppimot en million kroner, og nå gjaldt det å ta en skikkelig avskjed med hjemmepublikumet på ny stadion.

Over 12000 solgte billetter var imponerende i kulda, og våre gutter leverte. Så til de grader. Jeg tippa at ballbesittelse i første omgang var 75/25 i vår favør, mens statistikken viste 71 prosent til oss. Det betyr strengt tatt at vi hadde ballen hele tida. Og sånn fortsatte det, kampen ut.

Hvis uttrykket «å bli rundspilt» noen gang har vært på sin plass, så er det som beskrivelse av det som skjedde på Intility Arena 19. november. Som svenskene pleier å si det: Fagermos pojker var inte i trakterna.

Hvis vi stabiliserer oss på nivået vi har holdt i oktober og november, vil vi garantert kjempe om medaljer neste år. I løpet av seks kamper har vi egentlig bare hatt én skikkelig nedtur; det pinlige tapet for Sandefjord. For vi veit alle at 1-2 for Molde hjemme ikke reflekterer spillets gang. 

Grindheim går av banen for siste gang på Intility Arena (Foto: Digitalsport)
Grindheim går av banen for siste gang på Intility Arena (Foto: Digitalsport)

Christian Grindheim? Jeg skal ikke legge meg opp i klubbledelsens prioriteringer, men la meg si det sånn: Det var flere enn Christian som fikk en tåre i øyekroken idet han forlot hjemmebanen for siste gang i Vålerenga-drakt. Han har gitt klubben så uendelig mye gjennom sine åtte år i blått, og jeg kan underskrive på at det er sant – Christian elsker Vålerenga.

Herman Stengel? Jeg kommer til å savne ham veldig – både i garderoben og på banen. Mange er gretne på at han forlater klubben som Bosman-spiller. Men jeg finner det på sin plass å minne om at fotballspillere faktisk ikke er slaver, en slags moderne leilendinger. Herman er 22, og må ha retten til på egenhånd å stake ut sin framtidige karriere.

Stengel har spilt sin siste kamp for Vålerenga. Neste sesong spiller han for Strømsgodset (Foto: Digitalsport)
Stengel har spilt sin siste kamp for Vålerenga. Neste sesong spiller han for Strømsgodset (Foto: Digitalsport)

To store, åpne hull på midtbanen? Ja. Men det er ingen grunn til å betvile at Ronny Deila har en plan. Jeg syns Magnus Lekven ga et signal om hva vi har i vente neste år, da han feira 2-0-scoringa med å stå helt stille, med armene ned langs kroppen. Overlegent. Vi har fått et hjemme-fort.

Så gjør det ingen ting at vi spiller den ene av to kamper som har betydning i siste serierunde. Nedrykksdramaet som utspiller seg mellom Aalesund og Sogndal er spektakulært spennende – før avspark handler det faktisk om målforskjell. Og Kjetil Wæhler får ha meg unnskyldt – det gjør ingen ting om vi får en saftig revansj for det som skjedde på Ullevaal en sein høstdag det herrens år 2000.

Men dette er i hvert fall sant: I år er det bare én julepresang som gjelder. Sesongkort.

Annonse: